Kampregler

Kamptiden er to perioder à 3 minutter med 30 sekunders pause mellom periodene. Ved lik poengstilling etter ordinær kamptid, forlenges kampen umiddelbart med inntil 3 min.

Bryterne har henholdsvis rød og blå drakt. Kampen starter i stående stilling fra midtsirkelen, men blir bryterne kastet eller revet ned, fortsetter kampen liggende (parterre). Kommer bryterne ut av kampområdet og inn i sikkerhetssonen, stopper en kampleder (mattedommeren) brytingen og starter den på nytt fra midten.

Sammen med en sidedommer bedømmer kamplederen grep, kast og situasjoner og deres tekniske poengverdi: 1, 2, 3 eller 5. De høyeste poengene tildeles en bryter som bringer motstanderen i en fallsituasjon, dvs. med ryggen eller skuldrene ned og i en vinkel på under 90 ° med matten. En vanlig forsvarsstilling i en slik situasjon er å ligge med kroppen i bue bakover med bare fotsåler og isse i matten (bro). Motstanderen tildeles poeng hvis han parerer grepet og får overtaket. Er de to dommerne uenige, fungerer en mattepresident som overdommer.

Kamplederen har rød mansjett på venstre arm og blå mansjett på høyre og markerer poeng ved å løfte armen med vedkommende bryters farge og vise poengene med fingrene, sidedommer og mattepresident bruker spaker med farger og tall.

I samarbeid med sidedommeren gir kamplederen også tilsigelser og advarsler for passivitet og ulovlige grep. Ved advarsler stoppes brytingen og startes på nytt fra midtsirkelen, hvor utgangsstillingen, stående eller parterre, bestemmes av bryteren som ikke fikk advarsel. Dette skjer bl.a. ved bevisst matteflukt og grepsflukt, som foruten advarsel til synderen også gir tekniske poeng til motstanderen. Velges parterre skal den advarte bryteren gå ned i benk, dvs. stå på knærne med håndflatene i matten og strake armer, og motstanderen tar kontakt ved å plassere hendene åpent på ryggen hans. Parterre beordres også når en bryter kommer ut i sikkerhetssonen med hele eller deler av kroppen og er under kontroll av motstanderen.

Kjente grep i gresk-romersk bryting er bakoverkastene livtak, hodet i klemme, krysstak, Lindéngrep og smidighetsbelte, samt svingkastene hoftesving, nakkesving (hodefall) og flygende mare (armsving). I parterre var backhammer og forskjellige Nelson-grep vanlige før, nå er såkalte rullinger (rullende grep) mest brukt, samt omvendt livtak som løftegrep. I fristil er benkrok og former for benløft vanlig i stående bryting, i parterre bl.a. fotlås og saksegrep med bena.

Resultat 

Kamptiden er to perioder à 3 minutter med 30 sekunders pause mellom periodene. Ved lik poengstilling etter ordinær kamptid, forlenges kampen umiddelbart med inntil 3 min.

Bryterne har henholdsvis rød og blå drakt. Kampen starter i stående stilling fra midtsirkelen, men blir bryterne kastet eller revet ned, fortsetter kampen liggende (parterre). Kommer bryterne ut av kampområdet og inn i sikkerhetssonen, stopper en kampleder (mattedommeren) brytingen og starter den på nytt fra midten. Sammen med en sidedommer bedømmer kamplederen grep, kast og situasjoner og deres tekniske poengverdi: 1, 2, 3 eller 5. De høyeste poengene tildeles en bryter som bringer motstanderen i en fallsituasjon, dvs. med ryggen eller skuldrene ned og i en vinkel på under 90 ° med matten. En vanlig forsvarsstilling i en slik situasjon er å ligge med kroppen i bue bakover med bare fotsåler og isse i matten (bro). Motstanderen tildeles poeng hvis han parerer grepet og får overtaket. Er de to dommerne uenige, fungerer en mattepresident som overdommer. Kamplederen har rød mansjett på venstre arm og blå mansjett på høyre og markerer poeng ved å løfte armen med vedkommende bryters farge og vise poengene med fingrene, sidedommer og mattepresident bruker spaker med farger og tall.

I samarbeid med sidedommeren gir kamplederen også tilsigelser og advarsler for passivitet og ulovlige grep. Ved advarsler stoppes brytingen og startes på nytt fra midtsirkelen, hvor utgangsstillingen, stående eller parterre, bestemmes av bryteren som ikke fikk advarsel. Dette skjer bl.a. ved bevisst matteflukt og grepsflukt, som foruten advarsel til synderen også gir tekniske poeng til motstanderen. Velges parterre skal den advarte bryteren gå ned i benk, dvs. stå på knærne med håndflatene i matten og strake armer, og motstanderen tar kontakt ved å plassere hendene åpent på ryggen hans. Parterre beordres også når en bryter kommer ut i sikkerhetssonen med hele eller deler av kroppen og er under kontroll av motstanderen.

Kjente grep i gresk-romersk bryting er bakoverkastene livtak, hodet i klemme, krysstak, Lindéngrep og smidighetsbelte, samt svingkastene hoftesving, nakkesving (hodefall) og flygende mare (armsving). I parterre var backhammer og forskjellige Nelson-grep vanlige før, nå er såkalte rullinger (rullende grep) mest brukt, samt omvendt livtak som løftegrep. I fristil er benkrok og former for benløft vanlig i stående bryting, i parterre bl.a. fotlås og saksegrep med bena. 

 

 

SPONSORER

 

               

 

KONTAKT

 

Bryteklubb@gmail.com
Postboks 52, 7540 KLÆBU

 

 

 

NORGES BRYTEFORBUND

 

Norges bryteforbund liten logo